Jeg er gal..

hvordan kan jeg trigge meg selv. hahah. miss stupid.

Jeg? Redd?! Ja..



Med gledestårer i øynene sprang jeg fra avdelingen. Med mange blandede følelser, jeg har jo ikke peiling på hvordan dette kommer til å gå. Da vi hadde kjørt ti minutter husket selvfølgelig jeg at jeg hadde glemt tingene mine på vaktrommet. Miss stupid.. Dermed måtte jeg springe tilbake til avdelingen, ikke så lykkelig da. Etter hvert som vi begynte å nærme oss hjem, ble følelsene enda mere blandet. Jeg følte meg hjelpesløs. Tanker som: hva skal jeg gjøre nå? Hva kommer til å skje? dukket opp hele tiden. Jeg kan kutte, jeg kan slutte å spise og jeg kan på nytt gi opp. Men vil jeg det? Nei! Jeg skal følge en fast rutine med mat, jeg skal legge fra meg knivene. Søren hvor motivert jeg hørtes ut nå.

Men selv om jeg ikke klarer det, må jeg huske at jeg kan begynne på nytt. Jeg har heldigvis lang tid på meg før skolen begynner, skal ikke på skolen før onsdag. Jippi for det! Men som sakt i overskriften, så er jeg veldig redd. Selv om jeg nå skal få 2 team som skal hjelpe meg og sikkert 2 psykologer ??? Noe i den duren.

 

Ikke fortell meg at jeg høres bedre ut etter du har lest dette. Da kommer jeg garantert til å klappe sammen.

 

Kjære deg, I miss u ...

Det har vært noen tunge dager å kjempe seg gjennom. Etter hvert som dagene har gått har også tiden fløyet forbi. Jeg har kjempet meg gjennom oppturer og nedturer i dagevis nå. Det er nok på tide å få kjempe litt på egen hånd. Det mener også de som er her. Jeg kan ikke være på akutten for resten av livet heller. Men de vil ikke la meg slippe helt enda. Jeg tror og håper at jeg blir utskrevet på torsdag. Men jeg blir muligens innlagt igjen noen uker senere. Det er litt opp til meg. Jeg VET at alt kommer til å gå til helvette når jeg kommer hjem igjen, men jeg har forandret meg litt mens jeg har vært hær. Jeg skal ikke kutte mere, men det er bare på hendene. Jeg skal ikke kaste opp mere mat. Men restn forblir som det alltid har vært.

 I går mistet jeg også noe av det som betydde mest av alt for meg. Nemlig en hest jeg hadde på helfor for noen år siden. Jeg kommer til å savne henne sykt, livet blir ikke det samme når jeg vet at hun ikke er der. Jeg gråt for meg selv i går da jeg så for meg hvor morsomt vi to hadde det. Personalet hadde full forståelse og jeg ble ikke åvervåken fordi jeg var litt lei meg. Jeg fikk faktisk sitte for meg selv. Det setter jeg stor pris på.


sliten.





formen er ikke helt på topp

Ingen motivasjon.
Redd og usikker.
Smerte.
Har lyst til å dø.

psykisk syk

Dagen i går var ganske bra. Jeg startet på et maleri som ble ganske så bra til slutt. Jeg har bestemt meg for å gi det til ei som arbeider her, hun er veldig snill. Senere på kvelden dro jeg og to stykker til en videobutikk for å leie en film. Husker ikke hva den het akkurat nå, men den handlet om at jorda ble til is osv.. Også spiste vi is, veldig viktig å få med.. Heh.Og jeg møtte tidenes skummleste nattvakt, kødder ikke..

Har møtt en del nye mennesker i dag. Alt har vært nytt. Jeg gikk en tur med den ene "vakten" og jeg synes synd på henne.. Jeg snakket sikkert hull i hodet på henne.

Jeg har også fått angst for ordet psykisk syk. Hadde virkelig en nedtur tidligere på dagen i dag. Vondt :(

0 dager, 0 minutter, 0 sekunder...

Akkurat nå håper jeg at jeg ligger på ventelisten til de døde.. Noe jeg helt sansynlig gjør etter som tiden er løpt ut. Heh. Jeg blir nemlig innlagt til onsdag og innen den tid så skal jeg være døende. Hvor mange ganger må jeg si at psykiatri gjør ting ti ganger værre? Nå skal de få se. Vondt gjør vondt værre. Og ting som aldri blir fortalt blir heller aldri forstått. Jeg hater hater hater psykiatriii -.-

Sliten jente trenger redning fra psykiatri. Hjelp :(

bra dere følger med

Ser lesertallet har økt litt de siste dagene. Hyggelig det da. Det som skjer i dag er at jeg snart skal ha en samtale med legen. Kanskje jeg får litt mer informasjon om utskrivningen. Fram til det skal jeg se frustrerte fruer! Jeg bare og de bare:





vente.vente.vente.

Jeg sitter atm på rommet mitt og dør av kjedsomhet. Klokken er bare halv to og det føles som om dagen aldri kommer til å ta slutt. Jeg begynte å slå hodet i veggen, den ene vakten hørte det og sa fra til den andre. Og nå vil de ikke at jeg skal sitte på rommet. Hadde jeg fått muligheten nå hadde jeg stukket av. Kanskje jeg skal prøve, hihi! Jeg skammer meg så mye over meg selv. Hvordan kunne jeg komme på å si at jeg hørte stemmer. Jeg burde visst mye bedre enn som så. Jeg burde aldri blitt født.så nå er jeg spikret fast her til mandag.. Jippi!

...

Den personen som ringte til bup for å tvangsinnlegge meg kan bare..fuck off, bitch.. Trodde virkelig jeg hadde trofaste blogglesere.. Og jeg hvet hvem DU er... Advokaten min, hvor i helvette er du...

2 dager igjen...skal overleve til da :)))) nysgjerrig nå??????

this is me and this is real

 










3 dager, 9 timer og 25 minutter igjen. Jeg må prøve å holde ut...

Les mer i arkivet » September 2012 » August 2012 » Juli 2012
mengawal

mengawal

16, Rindal

Kategorier

Blogg

Arkiv

September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012


hits