Svar p sprsml

Nr begyntte du kutte deg selv? hvorfor? var det noen i familien som dde eller noe snt, s du var lei de f.eks?

Jeg begynte frst kutte meg for snart 2 r siden. Jeg hadde ikke srlig mye peiling p hva kutting var for noe, men visste mere hva selvmord var. Jeg skrev i dagboken min "Jeg skulle nske jeg kunne slutte tenke p selvmord i bare noen f dager. Jeg er s sykt sliten. Jeg gir opp!" Jeg ga opp og det ble bra igjen. Aner ikke hvordan, men det har kanskje altid vrt der? Men 1 r senere skulle det vise seg at spiseforstyrrelsen ble for mye, jeg mtte f bort smerten. S jeg kuttet meg. Nyaktig 29. desember 2011. Da de fleste s kuttene mine trodde de det var fra en fest jeg va p. Lenge gikk de i denne troen, helt til det tok av. Kuttene ble dypere og strre og arrene ble flere. Kuttingen ble en redning fra livet. S det er hvorfor jeg startet med det. Men smerten og selvmordstankene startet med noe ikke s veldig alvorlig. Men nok til at jeg ikke klarte mere. Jeg har en venn, hper vertfall han er en venn, som vet hvorfor jeg frst fikk det s vondt. Ingen andre vet det og ingen vil forst det s lenge de ikke har opplevd det fra min side. De fleste hadde himlet med ynen og ledd av meg. Jeg er ikke lei meg, jeg har det bare veldig vondt.

Er det noen som har betydd mye for deg gjennom tiden du har hatt og som kommer til bety mye for deg fremover? Hvem?

Ja, jeg har hatt noen f som har betydd mye for meg. Noen jeg kjenner godt, litt og noen jeg ikke har mtt. Jeg vet ikke om dere husker da jeg lagde kutt p hnda mi med forbokstaven p en del navn. Jeg fikk 1 arr, og det var den ene personen jeg hater. Men en person har betydd ekstra mye for meg. Hun reddet meg og har frst meg s langt. Det har kanskje gtt riktig som hun nsket det. Det bygger p seg p med problemer, dden er ikke lenger s skremmende. 30 dager igjen leve sier den. Du har 30 dager, lev, drep, stikk, d. Men s er det noen venner som minner meg p virkeligheten. De har betydd s altfor mye for meg, men noen ganger skulle jeg nske de kunne gidd litt mere faen. Jeg vil ikke vre til inspirasjon for noen, s syk om jeg er. Gal! Noen som kommer til bety mye for at jeg skal klare leve mere enn bare 30 dager til er legene. Jeg er ikke srlig glad for hjelp, men er heller ikke glad for d. S dere skjnner tankegangen. 

Hvordan gr det med deg?
Mange spr vennene mine om dette sprsmlet. MANGE. Ingen trr sprre meg.. Og jeg vet at de begynner bli lei av svare p det og de vet jo ikke hvordan jeg har det hele tiden. Men jeg kan vrtfall si at det ikke gr srlig bra og det blir verre og verre for hver gang jeg tar et pustedrag.

Noen som lurer p noe annet? Bare spr.

Jeg er tilbake! (s vidt)

Skulle nske jeg kunne si at jeg har kunnet slappet av de siste dagene og at jeg har ftt gleden tilbake. Men tvert imot. Jeg er s sliten n at jeg vet ikke hvor jeg skal ta det neste steget. Frste kvelden startet med et rent helvette.. Jeg var bare sekunder fra stikke av med dype kutt i hnda. Dagene har vrt helt grusomt kjipe. Har mtte svart p langee tester om psykose symptomer ditt og psykose symptomer datt. Kjennes ut som at hele den stakkars kroppen min skal bryte sammen. Enda nye ting har oppsttt i hodet, fle ting. Jeg forsvinner.



Innleggelse p behandlingsenheten



I morgen bli det psykiatrisk avdeling igjen da. S etter de to siste helvettesukene skal jeg n f koble av litt igjen. Eller jeg kommer ikke til koble helt av for si det snn. Ord, setninger, stemmer, bilder, personer, opplevelser flyr rundt i hodet. DatoDatoDato, det skal pugges og huskes. Skal jeg rmme eller kjempe? Jeg vet godt hva dere vil svare, men jeg vil rmme. Rmme bort fra virkeligheten, jeg har min egen lille verden. Men ingen vil at jeg skal lse meg fast og forsvinne. Jeg vilikke tilbringe sommeren p psykiatri, eller sykehus. Jeg vil ikke helt gi slipp p datoen min. Jeg er mange uker etter skjema.. Egentlig skulle jeg vrt dd n. Akkurat n skjnner jeg ikke mitt egent problem, men jaja.

Som ikke er det livet andre ville hatt.

Har du noen sprsml?

Tenkte jeg kunne ha en liten sprsmlsrunde. S hvis du har noe du lurer p s er det bare sprre, s skal jeg prve svare s godt jeg kan. Skal prve svare ilpet av dagen hvis jeg fr noe sprsml.









Drliig blogging.. Sammenbrudd.

Fler selv at bloggingen har vrt veldig drlig i det siste. Ikke at det er noe annet enn drlig/negativt lese p bloggen heller da men. Skal prve komme sterkere tilbake igjen. Jeg hadde altfor god tro p at planen min skulle funke. Istedet gikk alt til helvette. Den siste uka har vrt ei helvettesuke til tusen. Satt faktisk grt fr jeg dro p skolen her en dag, det er veldig uvanlig av meg grte. Jeg grter bare nr jeg tror at jeg ikke kommer til overleve. Det er mer som et rop om hjelp. Men jeg overlevde uka, selv om jeg selv ikke trodde jeg noen gang kom til se en ny dag. Tro meg, jeg var skrsikker jeg kom til drepe meg selv! N har jeg igjen ftt plassert fttene under meg for overleve. Fler meg ganske dd for si det slik. Men plutselig gikk det opp noe for meg. Jeg skulle jo ikke d, jeg er jo mektig. Og s kaos..



Det kan ikke vre mulig.

Dette kan ikke skje meg.. Hvordan kan ting forandre seg slik s fort. NeiNeiNeiNei....

Jeg skriver en bok

skrive har bestandig vrt noe jeg har likt. Med tiden har flere skjnt det, bde lrere, doktorer og venner. Jeg har bare skrevet stiler i norsk og p bloggen. Jeg har mange ganger skulle skrevet en bok, men kom aldri lengre enn innledningen. Men denne gangen skal jeg skrive en bok! En bok om mitt egent liv og hvordan jeg opplever hverdagen. Det blir p mte ei dagbok da, haha. Tittelen skal vre "En 15 r gammel jentes siste ord" elller noe som det.



Jeg er redd

Jeg er redd. Jeg er redd jeg aldri fr oppleve dagen i morgen. Jeg er redd for at jeg skal komme p gjre noe dumt.Hver kveld tenker jeg at endelig er dagen over, jeg overlevde denne ogs. Men kommer jeg noen gang til f se en ny dag i morgen? Ofte virker det ganske sansynlig at jeg skal st opp og g p skolen. En helt normal dag er fremfor meg. Men andre ganger gr jeg bare rett ned p rommet mitt og redigerer p begravelsen min, avskjedsbrev osv.. I dag er en slik dag(kveld. Jeg kunne ikke g mot enden av verandaen fordi jeg var sikker p jeg skulle hoppe. Hadde jeg gtt mot kanten hadde jeg ogs hoppet. Jeg trr ikke g p rommet mitt, fordi jeg er redd for kutte altfor dypt. Jeg hper jeg slipper bli igjen selv p stua, fordi da tar jeg helt sikkert en overdose. Men jeg vil springe, gjemme meg bort. Jeg er redd.







blh. Jaja, hopp i det. Jeg er ung. Mange r leve enda. Skal ikke la denne idiotiske tinge stoppe meg fra leve livet mitt. Jeg er sterk. Akkurat n trodde jeg ikke noe p meg selv. Meen, det er jo spdd soool imorgen, grunn nok for meg til leve :)) ellerikke?

Cut, fear and tears




ok, noe galt skjedde med dette bildet...


Jeg har vrt skadefri i mange dager n. Mange uker siden jeg sist kuttet dypt mens jeg var hjemme. Vil jeg snart g p veggen igjen. Vil angsten ta ovhnd? Vil kaloriene bli et like stort problem som fr? Tiden vil vise. Kuttene viser harde tider. Jeg mtte kutte for f bort smerten p innsiden. Dette er jo bare starten.


Planen kom naturlig

Denne gangen var det ingen planlagt dato, tidspunkt og i det heletatt ingen plan. Hodet mitt bare bestemte seg for at i dag var den rette dagen. N er jeg s motivert for planen min, og jeg tror ikke jeg kunne blitt mere motivert. Dette er veien min mot det jeg kaller friheten. Jeg kaller det friheten, andre kaller det dden. Men jeg har jo ikke ddd enda, s da er det vel ikke dden akkurat. Jeg har holdt meg fast i denne planen i ukesvis n. Det har vrt naturlig for meg. Jeg har blitt innlagt gang etter gang pga planen. Innlagt uten at jeg hadde trengt det. Alle trodde jeg hadde en plan om drepe meg selv. Nr jeg ble sendt til Lian hadde jeg ikke noe annet valg enn lyve. "Har du en plan" spr de. "Ja" sier jeg. "er det en selvmordsplan?" "Nei!" "hvilken plan da?" "Jeg vet ikke" ...... Jeg har holdt denne planen hemmelig. Jeg skal ALDRI fortelle hva den gr ut p. Men jeg tar ikke livet av meg, vertfall ikke med en plan. Ja, jeg har prvd ta livet av meg mange ganger bare ilpet av de siste mnedene, men nei jeg har ingen plan om drepe meg selv. Men Ja, planen i seg selv vil sakte men sikkert drepe meg. Ok... Dette ble veldig veldig rart forklart x))) Men herregud ikke klikk p grunn av dette innlegget. Det er ikke noe vits i ringe til psykiatri, behandler, mamma osv.. si at jeg holder p ta livet mitt. For det gjr jeg ikke. -.-' (og dere aner ikke hvor mye annet jeg gjr som ikke kommer p bloggen...)


frihet, her kommer jeg!

Les mer i arkivet September 2012 August 2012 Juli 2012
mengawal

mengawal

16, Rindal

Kategorier

Blogg

Arkiv

September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012


hits