Alene p bursdagen min

Sitter for yeblikket alene p stua. Jeg har stort sett vrt alene i hele dag. Ikke at det har vrt s ille, jeg har ikke hatt s mye meddele likevel. Men noen ting srer meg noe sykt. Mye av det jeg har opplevd i dag har sret meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre og hvor jeg skal gjre av meg. Det gjr s vondt. Da jeg sa at jeg hadde lyst il velseskjre snart ble pappa sur. Typisk.. Han tok istedet med seg broren min og lot han kjre.. Fr kjeftet han p meg om at jeg mtte vre mere hjemme og kjre traktor. N nr jeg er hjemme vil han ikke ha meg med. Det sret meg.

Selflgelig mtte han ogs ha sin daglige kjefterunde. Men jeg driter i det. Vil han ikke ha hjelpen min, bare kjefte, da skal han f slippe ogs. Om knapt en og en halv mned flytter jeg uansett. Da slipper han se meg mere. Mamma for den del. Jeg har vrt et stort problem siden mars n, det har de klart og tydelig sagt ifra om. De liker ikke at jeg blogger og de vet jeg blogger om dem. Men jeg gjr stort sett som jeg selv vil, s synd for dem.


Fant noe positivt med leve jeg. Jeg kommer til d hvor gamlere jeg blir! overrasket? haha


Mitt liv fra to sider

Livet mitt kan bli sett fra to sider. En syk og en frisk. Den syke siden ser dere p bloggen. Her deler jeg det jeg fler og tenker som ikke vises p utsiden. Den friske siden av meg kan dere se nr dere mter meg. Da mter dere meg med et smil. Mest fordi jeg aldri gr ut nr jeg grter, selv om jeg mange ganger mtte gjort det ogs. Jeg klarer ikke annet enn vre glad og smile, selv om en smerte ligger p innsiden. Derfor tenkte jeg at jeg skulle blogge om livet mitt hvordan andre kanskje opplever meg og hvordan jeg selv gjr det. P de innleggene det passer seg vertfall.

Tenkte jeg kunne oppdatere litt hva jeg har gjort den siste tiden:

Lrdag:

P lrdag var jeg ut p tur med verdens fineste hest. Har det bestandig best nr jeg sitter p hesteryggen. Meg og hesten liksom. Jeg ridde langs en slag hyspentledning elller hva det kalles. Jeg har egentlig ikke peiling p hva det heter. Etterp s badet jeg med hesten ♥



Da jeg kom hjem igjen mtte jeg kjre traktor. Eller det var jo frivillig da. Jeg holdt p kjre p broren min, kvelte traktoren og kjrte nesten utenfor veien..eheh Aldri vrt s redd fr. Pappa var farlig sur ogs.

Deretter sprang jeg inn for ordne meg til laksefestival i surnadal. Tok bussen dit og mtte noen venner der. Gikk litt rundt og s p de forskjellige buene og snakket med noen av de spre mennene som arbeidet der. Sykt.. Han ene kom bort til meg og en venninne og ropte "heeey, sexy jenter!" Haha, dde litt. Vi var ogs p tivoli, men jeg er livredd for karuseller, s jeg prvde alts ingentig.



Nr jeg kom jeg fikk gikk jeg rett til kattungene som mamma hadde funnet mens jeg var borte. De var bare s sykt ste!





Madag:
Jeg gikk en 3 timers tur med hunden. Jeg tenkte mye og var veldig sliten. Jeg kunne sikkert gtt til jeg stupte den dagen. Jeg liker meg ikke hjemme, liker ikke fle den utryggheten som jeg fler for tiden. Har lyst til dra bort, men kommer meg ikke bort. Lurer p om jeg skal dra til Trondheim noen uker bo der, men vet ikke om jeg gidder det heller. Alt blir liksom s mye hele tiden. Men der er de heldigvis ikke foreldre som krangler da.



Senere p kvelde var jeg p jentekveld med noen supre venner! Lettet mye p humret da, men fler jeg kunne ha hatt det enda bedre enn jeg hadde det. Men det er lite jeg kan gjre med det nr jeg har prvd s godt jeg kan.

Tirsdag:

Startet med hente ridejelpen min som jeg la igjen en gang jeg var ute ridde. Jeg legger den igjen overalt, der er hel hplst. Tror jeg har glemt den igjen p titals forskjellige steder, og da kdder jeg ikke!

Svar jeg til legen. Som sakt jeg hater leger, menmen. Hun vridde og snudde p foten min for finne ut hva hun skulle gjre. Tror hun fant ut at det var noe galt mellom sener og muskler eller noe. Samma det, skulle f en senere time til ei som skulle gjre noe med det.

Nr jeg kom hjem var jeg igjen ute med hesten. Det var en ganske fin tur. Ridde til en plass som heter Dalan eller noe. Er ikke s flink p steder jeg.. Men midt under rideturen oppdaget jeg at klokken var rundt sju og at jeg snart skulle til venninda mi. S det gikk ganske fort p tur hjem.

Dro til henne og koste oss med film!

Onsdag:

Vi sto opp rundt klokken 8. Eller jeg gjorde det, hun hadde ikke sover. Jeg har serist ikke sett noen som har sett s syk ut p lenge. Men hun ble bedre og vi dro videre til Trondheim. Ble masse shopping og kos der fr vi dro hjem igjen.


Kvalitet..

Nr jeg kom hjem fikk jeg et ? Vet ikke hva jeg skal kalle det. En anfall der jeg mister kontrollen vertfall. S klokken 11 p kvelden gikk jeg ut for g tur med hunden. Eller jeg hadde ikke planer om komme hjem i igjen for si det slik. Men jeg gjorde det da. Uheldig vis. Hunden begynte bjeffe og pipe rundt meg. Og nektet meg g lengre. Det var virkelig rart. Lurer p om hun skjnte at jeg hadde farlige planer p gang.

I dag:

Vknet alt for sent og var veldig kvalm. Hadde sovet bort halve dagen og s ikke mye vits i ikke sovebort resten. Men endte opp med arbeide for mamma. Jeg er nemlig slavearbeider, p en mte.

Dette er fr jeg begynte med noe dritt:


Dette er etter:


Fornyd jeg! S har jeg klippet plenen, og den er stor!
Senere p kvelden etter ha sett en film, ble det Zumba! Gjorde humret hundre ganger bedre for si det snn. Nr jeg kom hjem s gikk jeg tur med hunden.
N skal jeg rydde rommet og legge ut bilder av det etterp.


Haha, dette ble tidenes oppramsings innlegg.

et lite klikk

Det skal ikke mye til for miste kontrollen. Finner ikke ordene jeg leter etter. Jeg er borte. Jeg er kvalm og sliten. Det skulle ikke mere til enn et klikk for miste kontrollen. Jeg vil ikke miste meg selv i dag. N skal jeg ut en tur jeg.



Ga opp smerten (kan trigge)

Jeg klarer ikke kjenne smerte. Jeg er ikke den personen som holder ut nr ting blir vonde. Jeg er en person som rmmer for f det slik jeg vil. Gjemmer meg vekk fra situasjonen med unskyldninger. Uansett hva det er. Jeg tler ikke kjenne den psykiske smerten nr jeg ikke har noen og snakke med om det. Jeg har disse tilknytningspersonene eller hva sren de heter. Noen ganger velger hodet mitt feil person og kommer med unskyldninger. Jeg blir redd. Hvem skal jeg sprre for f styrke.

I kveld klarte jeg ikke sprre om hjelp. Kanskje fordi jeg er lei av legge problemene mine p andre. Jeg kunne ha spurt hvem som helst, men jeg er redd. Vet hvem jeg vil snakke med, men klarer ikke sprre. Redd for si noe feil eller sre. S jeg gjorde mitt. Det fysiske klarer jeg ta meg av. Sr og blod vil da altid gro. Men arr blir det. Jeg har vrt skadefri i nesten en mned. Jeg er ikke skuffet over meg selv, fordi jeg er s lettet over ftt bort smerten.


Gi meg styrke.

4 dager - jeg holder ut

Passer seg ikke si at jeg har hatt det kjipt de siste dagene, for tvert imot om jeg har. Jeg har hatt 2 helt sykt fine dager p hesteryggen. Badet og ridde i kveldssol. Finnes ikke bedre ♥ Jeg fikk den geldlige nyheten om at legen min var syk. Jippi ♥ Rundt 3 uker siden sist jeg snakket med henne. Jeg er en person som ikke liker snakke med leger. Haha, det er liksom bare slik jeg er.
Jeg har ogs hatt en sykt fin dag i gr sammen med venner. Sol og tivoli. Jeg har hatt mine dager. Ingen tvil om det.

Me jeg har ogs hatt en del problemer. En vond intens flelse og e slags summe lyd i hodet. Jeg sier "h?" hele tide jeg. Liksom et eevig brk i hodet. Det er bare 4 dager til jeg blir 16. r. Takket vre planer med venner og mye annet ser jeg faktisk frem til det. Vet ikke hvorfor jeg egentlig ikke vil bli det. en det er en slags ikke bli 16 r stemme i hodet mitt. Jaja, hold ut.



ok, litt radom bilde. Da jeg var i Danmark i fjor sommer!

tar sommerferie

Mulig at det blir lite blogginnlegg fremover. Bare snn at dere vet det.

0-1 til kampen

Kampen er herved tapt.
I r, mneder, uker og dager har jeg kjempet.
Sttt p.
Tapt.
Igjen spilt
S tapt igjen.
N har jeg tapt igjen. Jeg ga opp.
Hvorfor?
Fordi jeg er feig. Redd for prve. Redd for mestre.
Nei, det er ikke sant.
Jeg har kjempet. Brukt alle strategier som overhode er mulig. Kommet meg gjennom.
Jeg har kjent meg halvdd lenge. Har lenge lengtet etter fle meg levende. Men klarer ikke. Fler meg liksom bare halvdd. Skitten og ubrukelig.
Jeg er lei av det. Jeg er lei av kjempe.
Du kan gtt si jeg gir opp. For det er det jeg gjr.
Stenger meg inne? Nejnej, bare stenger meg ute.
Det er enkelt.
Det er disiplin.
Det er hjertebank og pusteproblemer.
Det er tomhet inni, og levende utenp.
Det er en mte bli kvitt flelsene p.
En mte fle seg bra p.
Jeg gir helt enkelt opp.
Jeg gidder ikke kjempe et steg til i den fenomenale friske verden.
Jeg vil leve.
Jeg vil ikke tenke p mter d p.
Jeg vil bare d jeg.
Jeg burde helt klart trengt en stttende hnd her og n.
Men jeg har gjidd opp.
S enkelt er det invitere anoreksi til livet.
Gi opp, la live g, lev og til slutt vil det hele ende.



Sovnet stille

Prvde blogge mange ganger i gr kveld. Jeg klarte det rett og slett ikke. Det var stemmer som ropte hva jeg skulle gjre og det var helt hplst vre meg. Jeg visste det l 7 forskjellige ting kutte seg med p skrivepulten min. Vinduet sto pent slik at jeg kunne lpe langt vekk. Og alle mulighter var der til at jeg kunne drepe meg selv.
Som dere ser s overlevde jeg jo. Og jeg kom meg gjennom kvelden uten et eteste kutt. Jeg sovnet rett og slett fordi jeg ikke klarte holde meg vken lengre.
Og selvskadinngstrangen var like stor da jeg vknet. Og stemmene er like ille som i gr kveld. Men jeg gidder ikke flere arr og kutt. Jeg er lei.



Flammehavet, jeg er p vei ned i dypet

Man trenger mat for leve. Man overlever ikke uten mat. Man blir stygg nr man er beinete. Det er vondt kaste opp. Og sultenhetsflelsen er uutholdelig. Alt dette kan fre til at man skader seg selv. Musklene svekkes, hjertet er en muskel og det blir like svakt som resten av musklene. Man blir utslitt. Sover mere enn man er vken. Trener uten en eneste stopp. Man kjenner hjertet banker hardt og pusten holder nesten ikke. Det er ikke fornuft. Det er selvmord. Man kan ikke slutte spise.

Jeg skjnner at det er galt. Men nr man fler seg ille nok glemmer man fornuften og stoler p seg selv. Stoler p tankene som danner seg i hodet. All fornuft noen prver f inn i hodet hjelper ikke. Men sttte hjelper. At noen sitter der i timevis og forklarer meg noe betyr noe spessielt for meg.

Jeg kan forklare meg hvis jeg fler meg trygg. Hvis ikke jeg snakker fler jeg meg turet. Hvis jeg snakker s fler jeg meg trygg. Hvis jeg ser fjern ut og stirret ut i luften mens du snakker, da lytter jeg. Ser jeg deg inn i ynene hele tiden er jeg mest sannsynlig drittlei av hre p. Ok, den siste kan variere litt da.. Ler jeg av ingenting har jeg det bra. Enspenner jeg meg er jeg enten nervs eller ikke helt fornyd med situasjonen. Noe av dette er kanskje noe alle gjr. Men dette er meg.








N skal jeg spise opp maten min. Sitte her kjede meg. Tenke litt over hvorfor jeg er s dum akkurat i dag. S skal jeg trene til jeg stuper hpe jeg slipper spise igjen. Tenkte jeg skulle jogge en vei til rrdalen, men det er s langt. haha. Men jeg er s sykt lei av lpe p asfalt.. S skal jeg dansee ♥ S skal jeg plage vettet av mamme med springe 10 000 ganger rundt henne. S skal jeg sette meg ned og tenke over om jeg skal putte i meg litt mat. S lar jeg vre og gr p trampolina istedet. S blir jeg sykt sliten, ser p vekta. Har ikke gtt ned en kilo. Freaker ut og hper jeg kommer til d.

Hva skal dere? :)

10 r sammen! Men n skal vi st alene.

Det har vrt en fantastisk kveld, med en fantastisk klasse! Har nesten ikke ord, bare trer. Jeg og to til danset en dans vi har vd p litt over en uke n, og kunne aldri blitt mer fornyd noen gang! Kan ikke beskrives med ord hvor morsomt det var danse, love it!

I siste time fikk jeg oppgaven om holde talen jeg skrev. Hadde ikke noe srlig lyst, men tror dere jeg sier nei? Eheh. Var ikke s ille da. Men det vrste var at jeg holdt p grte meg til dde. Det var jo ikke noe spessielt trist, men plutselig ble det det. Og jeg ble fornyd med matteeksamens karakteren min, begynte grte enda mer da jeg s den. Haha.
Jeg kommer til savne alle i klassen min kjempe mye! Selv om jeg overhode ikke kjenner alle like godt, s har vi likevel mttes i 3 r nesten hver eneste dag.

N har jeg en hel uke med lege ditt og lege datt. Ikke noe jeg ser frem til. Jeg er sliten, vil ha det gy og kjempe meg tilbake. Jeg vil ikke finne ut mer om problemene mine og fordype meg i hvordan alt skjedda. Hva som skjer nr i hodet mitt og slik. Jeg orker bare ikke...


Jeg smiler fordi jeg er glad og jeg grter fordi jeg er trist.

Les mer i arkivet September 2012 August 2012 Juli 2012
mengawal

mengawal

16, Rindal

Kategorier

Blogg

Arkiv

September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012


hits